mine tanker går til Haiti

Jeg har følt meg litt dårlig i det siste pga den grusomme katastrofen som har rammet Haiti. Et samfunn som allerede slet og nå lider de utroligste nød og vanskeligheter der fremtiden er usikker for alle. Jeg blir rørt til tårer av å se barn og voksne leve side om side med råtnende dødsofre. Det er sterk kost for meg å ta inn alt dette, for kontrasten er så overveldende at man aldri kunne tro noe slikt skulle skje. Det kunne skje hvem og hvor som helst, for det er ikke første gang man leser om naturkatastrofer. Men jeg ville aldri i mitt uvitende sinn tenke at et samfunn som Haiti skulle bli rammet. Jo, det skulle bare mangle at det dødelige jordskjelvet skulle kreve titusener liv av et folk som til daglig kjemper for å få mat på bordet. 

Nå håper jeg for guds skyld det ikke skjer, men jeg snakker vel sikkert for en del der ute når jeg uttrykker at nyheten hadde vært noe bedre å svelge om det hadde rammet et velutviklet vestlig- eller industriland. I forhold til statistikken er det uvanlig at noe "utenkelig" skulle ramme et i-land. Sett at skjelvet rammet et vestlig land: Ikke mange hus ville rase pga velutviklet arkitektur og det ville ført til betydelig færre døde. Sykehus og offentlige rettsinstanser og hjelpesystemer ville vært intakte. Vann og mat hadde vært der og leger samt andre ville stå klart til å hjelpe de skadede. Med andre ord, kun det materielle ville blitt hardest rammet. Avisene ville trykket nyheter om de sprukne veiene og byggene, eller kanskje gjort stort oppslag av én eller to familier som har mistet et familiemedlem. Per idag er det ikke noe oversikt, fokuset er rettet mot millioner av de trengende ofrene og den overflødige hjelpen på flyplassen i Port-au-Prince som ikke kommer noen vei. Få artikler nevner navnet til ofre fordi det er for mange.

Jeg har ikke ord. Det er så urettferdig og ondt det som skjer.

Jeg mener at en av de viktigste tingene for et barn som er født i fattigdom, er at de tross alt de har i møte skal kunne se framover og leve et fullt liv med bedre dager i vente. Samfunnet blir sakte, men nokså sikkert forbedret. De har ikke de materielle godene, ingen penger og kanskje ikke mat. Jeg kan tenke meg at de er heldige om de får én rett i løpet av en hel dag mens vi klager over treretters-middagen med dessert inkludert. Allikevel har de hverandre, de har rutiner i hverdagen, og jeg tror at livskvaliteten deres er ganske bra. De fortjener bedre utsikter, en bedre fremtid, alt det positive som tenkes kan. De må ha noe å se fram til, noe positivt å klamre sine to hender på.

Så kommer nyheten, som kan lamme to friske ben, om at Haiti er rammet av flere skjelv med den største på 7 i RC. Herregud, vil noen fortelle meg hva for en planet vi bor på? Jeg tror på karma, men dette kan ikke være karma. Hva har Haiti fra den 3. verden gjort moder jord? Man skulle tro det ville falle rett på hodet vårt, vi som forurenser, stjeler fra den og dreper jorda, vi som tar uskyldige liv i en krigspreget hverdag...


..vi som tar alt for gitt. 

Så gjør deg selv en tjeneste og lev et fullt liv, før et betydningsfullt liv.
Smil.
Både du og jeg vet at alt det gode som kommer ligger og venter på oss.
Imens, på veien dit, er det minste du kan gjøre å hjelpe og å bidra i veldedig arbeid.
Og når du er kommet dit:
Reflekter over ditt gode liv og hjelp til litt mer eller med alt du kan. For jeg håper du har et
såpass utviklet sinn og samvittighet at du føler
skyldsfølelsen og takknemligheten
som vokser i deg for hver dag du eldes og for hver dag du blir klokere.



...og det var dagens visdomsord fra Klara Klok!


bloglovin

Ingen kommentarer, bli den første!

Skriv en ny kommentar

Photobucket

Related Posts with Thumbnails
hits